IKKE SETT DEG NED!

“Du må for all del ikke sette deg ned”, tenkte jeg da jeg kom hjem fra forelesning her om dagen. Jeg har hatt noen virkelig late dager i det siste og spart opp så mye energi at jeg følte jeg kunne få gjort alt på en dag! Det hender ofte jeg sitter i forelesning og fantaserer om hvor effektiv jeg skal være når jeg kommer hjem og hvor mye jeg skal lese til neste forelesning, men så… Jeg går alltid i den samme fella! Jeg tar meg en matbit, setter på en serie, og der blir jeg sittende. Noen som kjenner seg igjen?

På mandag var jeg supergira på å få alt jeg har utsatt i det siste unnagjort og da jeg kom hjem turte jeg så vidt å sette meg ned mens jeg spiste, haha. Jeg lot være å sette på serie og tok heller frem “to do” lista og startet å notere. Da lista var skrevet og maten fortært var det bare å sette i gang. Jeg fikk gjort så mye denne dagen og det føltes så bra! Som jeg har sagt hundrevis av ganger er lister, hvor jeg kan huke av det jeg har gjort, virkelig tingen for meg.

Nå har jeg lært noe nytt om meg selv, fortsett mens motoren er i gang! Jeg har vel kanskje alltid visst det, men det er så utrolig lett å bli fortapt i internettet. Jeg synes på en måte alltid jeg fortjener å kose meg litt etter forelesning før jeg begynner på det som må gjøres, men det fungerer altså dårlig. Så dette er min oppskrift: ikke sett deg for komfortabelt, ikke start en episode av favorittserien, ikke begynn å scrolle gjennom Instagram/facebook eller annet som sluker tid, lag en liste med en gang og kom i gang!

Lettere sagt enn gjort (obviously), men en oppskrift jeg skal begynne å følge oftere.

– Mathilde –

TÅRENE TRILLER

Jeg tror mange opplever november og desember som stressende måneder. Mange har tentamen eller eksamen eller andre gjøremål som hoper seg opp før året er omme. Julegavehandel er også noe jeg tror ganske mange stresser over. Jeg er glad i denne tiden av året fordi jeg elsker jul og alt som hører julen til, men ellers er dette en mørk, kald og egentlig traurig tid. 

Den siste tiden har jeg såvidt vært hjemme og jeg kjenner at alle eksamener og alt som har skjedd i det siste virkelig begynner å tære på. I dag har jeg for første gang på lenge hatt litt tid for meg selv og det har fått meg til å kjenne på hvor utrolig sliten jeg er. Jeg burde egentlig jobbe videre, men jeg får det bare ikke til. Nå som jeg har fått tid til å tenke litt gjennom situasjonen jeg er i har jeg endelig bare latt tårene trille. Jeg har stengt alle følelser inne, ettersom jeg har vært omringet av andre til en hver tid, men i dag trengte jeg å få alt ut. 

– Mathilde –

HELT KRISE DÅRLIG!

Har det vært helg og når hadde jeg fri sist? Jeg vet virkelig ikke! Lørdagen tilbrakte jeg på skolen og jeg har derfor ikke følelsen av at det har vært helg. Dagene blandes inn i hverandre rett før en eksamen, alle dager virker like. Jeg har heldigvis klart å legge eksamensarbeidet litt fra meg i ny og ne. Denne helgen har nemlig min beste venninne fra videregående vært på besøk i byen og jeg har derfor satt av litt tid til henne. Jeg måtte også sette av litt tid til mamma som også har vært her denne helgen. Eksamensjobbingen har derfor blitt utsatt utallige ganger og jeg har nå noen veldig hektiske dager før innlevering onsdag morgen. 

Jeg vet faktisk ikke om det noen gang har gått så lang tid mellom hvert innlegg jeg har publisert. Vanligvis sitter jeg med dårlig samvittighet hvis det går mer enn en dag mellom hvert innlegg, men nå skal jeg innrømme at jeg så vidt har viet det en tanke. Det har bare kommet naturlig å legge bloggen litt på hylla nå i denne hektiske tiden. Det kan da heller ikke være så interessant å lese at jeg maser om eksamen dag ut og dag inn. 

Kan jeg være så ærlig å si at det har vært litt deilig. Den siste tiden har jeg bare fokusert på meg selv. Jeg har jobbet hardt med eksamen, vært på jobb og brukt mye tid sammen med venner, og jeg har ikke stresset med å dokumentere noe av det. Vanligvis er kamera alltid med, men det kan være litt stressende å ha i bakhodet at alt må ut på sosiale medier. Tror nok det er mange som tenker sånn, ikke bare bloggere. 

Ja, jeg har vært helt krise dårlig på oppdateringer i det siste, men jeg unner meg selv en liten pause fra alt en gang i blant. Det betyr ikke at jeg kommer til å slutte helt, for jeg får virkelig glede av å skrive, ta bilder og dele de minste lille ting. Men når det begynner å ta over og det blir enda en ny ting å stresse over, som om man ikke har nok fra før, da må det legges på vent. 

– Mathilde –

 

 

DERFOR DONERTE JEG BORT 2/3 AV HÅRET

Nå er det gått nesten en uke siden jeg gikk fra veldig langt til kort hår og det er på tide å fortelle hvorfor jeg tok denne avgjørelsen. 

Det er nok mange som har fått med seg at det er en grunn til at jeg klipte av meg nesten alt håret. Jeg har allerede delt en del om dette allerede, men det er bare fordi jeg synes det er viktig og jeg tror få tenker over at donasjon av hår er noe man kan gjøre for å hjelpe andre. Jeg har nå donert håret slik at det kan lages parykker til folk som av ulike grunner skulle trenge en.

For det er flere årsaker til at man mister håret. Det er ikke en selvfølge for alle at “håret vokser ut igjen”, som vi sier til oss selv når vi har vært uheldig med hårklippen. Og håret har enormt mye å si for oss mennesker. Ja, folk er ulike og noen bryr seg ikke stort, men tenk litt igjennom det. Hvor stor forandring kan ikke en hårklipp gjøre? Man kan få en helt annen utstråling, forandre image, stjele oppmerksomhet osv. Håret er med på å skape et førsteinntrykk, mer enn man gjerne tenker over. Å ikke ha denne muligheten kan være veldig sårt for enkelte. 

Dette er første del av forklaringen, men så – hvorfor velger jeg å ta opp denne kampen? Det er så mye vondt i denne verden vi lever i, så mye som er viktig å kjempe for. Ved å donere håret mitt hjelper jeg kanskje en usikker tenåringsjente med selvtilliten, mens ved å donere penger til uniceff kan jeg kanskje redde titalls barn fra tørste. Hva veier tyngst? 

Selv mener jeg det viktigste er å hjelpe, uansett hva, hvordan og på hvilken måte. Derfor gjør det så vondt å føle seg så utilstrekkelig som jeg har gjort i det siste. Jeg støttet uniceff i et halvt år, det føltes veldig bra å kunne hjelpe til og jeg er glad jeg gjorde det, men det måtte ta slutt. Jeg lever studenttilværelsen på privatskole i Oslo. Det må være den dyreste studenttilværelsen der finnes. Jeg har gått uten jobb i lang tid ettersom man omtrent må ha master i økonomi for å jobbe på rema 100 (det er et tema vi kan ta opp senere), og jeg har derfor blitt nødt til å sette meg selv først og nedprioritere å hjelpe andre. Fælt, ikke sant! Men hei dere, det går an å hjelpe andre gratis!

Dette har jeg fundert litt på den siste tiden. For det er mange måter en kan hjelpe til uten at det koster deg noe ekstra. Å donere hår er en mulighet og en vei jeg valgte å gå. Jeg har alltid vært heldig med rasktvoksende hår og en stund nå har lommeboka stoppet meg i å friske opp frisyren jevnlig. Håret bare fortsatte å vokse til jeg hadde slått min egen rekord. Jeg fikk stadig komplimenter for det lange håret og innså etterhvert at jeg måtte benytte meg av sjansen. 

Jeg skulle så gjerne ønske flere innså at å donere hår er en gyllen mulighet til å gjøre livet litt lettere for en ukjent venn. Du gir bort noe du får tilbake gratis, er det noen sak? Så gjør meg en tjeneste og tenk gjennom: “er det noe jeg kan gjøre for å hjelpe?” Det skal så lite til, men betyr så mye for den som får din hjelp ♥

– Mathilde –

HAN FLYTTET FRA MEG I NATT

Processed with VSCO with t1 preset

Nei, nei, nei – sommeren skulle ikke gå så fort! At Harsha skulle flytte har alltid vært så langt frem i tid, men nå har det blitt en realitet. Det har enda ikke gått helt opp for meg, det må jeg si. Tar nok en stund før jeg innser at vi ikke lenger kommer til å ende dagene i samme seng. Uff, dette ble dystert, eller i alle fall for meg her jeg sitter med tårer i øynene. 

Klokken 04:19, natt til i dag gikk toget. Jeg sto så klart på perrongen, trøtt som jeg var og vinket farvel. Det øsende regnet stemte ganske godt overens med følelsen inni meg. Jeg har så lyst til å bare skrive ned alt, få det ut og unnagjort, men jeg finner ikke ord. 

Jeg vet dette kommer til å bli vanskelig, men jeg skal likevel prøve å utnytte de gode sidene ved dette. Vi sees snart igjen ♥

– Mathilde –

TANKER RUNDT LANGDISTANSEFORHOLDET

Som sikkert en god del har fått med seg skal ikke jeg og Harsha bo sammen til høsten. Vi skal ikke en gang bo i samme by! Harsha flytter til Kristiansand for å studere musikk og jeg blir værende her i Oslo for å fullføre min bachelor i interiørarkitektur. Altså blir vi en av de mange par som blir nødt til å prøve ut et langdistanseforhold. 

Jeg prøver å forberede meg så godt jeg kan mentalt, men jeg vil ikke kunne forutse hvordan det kommer til å bli. Ettersom vi har bodd sammen i ett år er det lengste vi har vært borte fra hverandre 3 uker og dette var i fjor sommer. Det kommer altså til å bli rart at dette blir vår hverdag. For hvem vet hvor mye tid vi kommer til å ha til hverandre og hvor mye penger vi kommer til å kunne bruke på reise. Tanken på at det kan ta flere uker mellom hver gang jeg får vært med den personen jeg verdsetter aller mest gjør meg både trist og litt redd. 

Vi kan vel alle si oss enige i at det er lettere med misforståelser når en ikke kan snakke ansikt til ansikt. Vi har alltid vært veldig flinke til å fortelle den andre parten med en gang det er noe vi er misfornøyde med, ikke la det ligge og gnage og ikke ta forhastede slutninger. Hvordan vil dette bli nå? Forhåpentligvis vil vi klare å fortsette på samme måte som nå og unngå unødvendige krangler, men er det rart jeg lurer?

Egentlig er vel min største bekymring at jeg kommer til å savne ham veldig mye. Jeg hater å være alene over lengre tid og tror derfor det er veldig fint at jeg nå flytter inn i et kollektiv med flere andre som også er nærmere både venner og familie. Klarer jeg å holde meg selv opptatt vil jeg ikke lengte for mye. De andre bekymringene er ikke så store. Vi er tross alt veldig lite sjalu begge to og respekterer hverandres tanker og meninger. Jeg tenker også at det ikke alltid er så lett å bo sammen heller. Jeg mener; vi har tross alt klart å bo sammen et helt år uten å gå i tottene på hverandre, da burde vi klare litt avstand også. Egentlig tror jeg det å være fra hverandre vil forsterke kjærligheten♥

♥ Hvilke tanker har du rundt temaet?

♥ Har du noen gode råd til oss?

– Mathilde –

HVORFOR SKAL DET VÆRE TABU Å SNAKKE OM DRØMMER OG MÅL?

Jeg har mange drømmer for fremtiden jeg aldri snakker høyt om. I mange år har jeg hatt det som vane og ligge og fundert på fremtiden før jeg sovner. Noe av det jeg tenker over er ofte ting jeg vet aldri kommer til å skje, men hvem har vel ikke hatt visjoner man vet man aldri vil kunne nå. Likevel merker jeg at jo mer jeg tenker over det, jo mer får jeg lyst til å gjøre drømmene til virkelighet. 

Men slik samfunnet vårt er, med janteloven og alt ting, føler jeg ikke jeg kan uttale meg høyt om hva jeg i det skjulte håper på for min egen fremtid. Vil folk se dumt på meg for å drømme stort? Tenk om det livet jeg ender opp med er langt ifra det jeg håpet på, hva vil folk tenke om deg da? Vil jeg bli latterliggjort? Fallhøyden virker så mye større om andre vet hvor man i utgangspunktet ville ende opp. Dette er bare noen av grunnen til at jeg holder kortene tett til brystet. Til og med når folk lurer på hva jeg vil bruke en bachelor i interiørarkitektur på, er jeg beskjeden. Det er da en grunn til at jeg studerer det jeg gjør, og selv om jeg ikke helt vet hva jeg vil bruke det på har jeg da tenkt ut noe, men tør jeg å kunngjøre det? – nei…

Vi burde kunne snakke høyt om målene våre og ikke ta alt så høytidelig! På denne måten kan vi hjelpe hverandre fremover. Mye av det jeg håper på tror jeg mange ville ledd av. Ja, jeg har store mål, forhåpninger og drømmer, men uten det kommer jeg da ingen vei! Er dere ikke enig?

– Mathilde –

 

TRAVEL UKE + DAGENS TANKE

Noen ganger skjønner jeg ikke hvordan heltids-bloggere får tiden til å gå rundt. I denne travle uken er det vanskelig å få presset inn noe blogginnlegg før på slutten av dagen, så hvordan de får til tre innlegg på en dag lurer jeg litt på. Dagens lille tanke, hehe.

I dag har dagen gått i ett fra å lære om NCS (fargesystem) til middag hos bestemor og så på kor. Jeg kom akkurat inn dørene og kjenner at sengen virker veldig fristende. Dette ser ut til å bli en travel uke med forelesninger, jobb og ikke bare én, men to bursdagsfeiringer av bestemødre. Og så må jeg få jobbet litt med eksamen da, når enn jeg skal få tid til det. Who, dette kan bli hett, men forhåpentligvis også veldig morro. 

Selv om jeg har noen travle dager i vente skal jeg prøve så godt jeg kan å gi lyd fra meg. Instagram prøver jeg i alle fall å oppdatere jevnlig, både med nye innlegg og historier. Også kan jeg meddele at jeg jobber og jobber med å redigere ferdig videoen fra reisen, wii!

Håper alle får en strålende uke!

– Mathilde –

VI FLYTTER FRA HVERANDRE

Jeg har lenge lurt på hvordan jeg skal skrive dette innlegget. Hele situasjonen gjør meg ganske trist, men samtidig tror jeg det er bra for oss. Overskriften er vel i overkant dramatisk, ettersom det kan se ut som vi gjør det slutt. Det er altså ikke tilfellet, men etter 1 år som samboere skal vi nå gå hver vår vei og bo i hver vår by til høsten. 

Som mange andre på vår alder skal vi prøve oss på et langdistanseforhold. Dette er ikke noe vi egentlig ønsker, men ingen av oss vil stå i veien for hverandres drømmer. Harsha har søkt musikkutdanning til høsten både her i Oslo og i Kristiansand. Han kom inn på begge institutter og sto derfor ovenfor sitt aller største og vanskeligste valg. Han hadde bare en uke på å bestemme seg og sammen satte vi opp en liste med + og – for hver by. Kristiansand endte på topp med bare ett + mer enn Oslo… 

Hans drøm har i mange år vært å komme inn i Kristiansand/Agder, så hvordan kunne jeg med god samvittighet få han til å bli? Det går bare ikke! Jeg kunne ikke ha det på samvittigheten at han skulle bli i byen for min del. Selv vil jeg fullføre den bacheloren jeg har startet og da må jeg bli værende i Oslo. Vi har altså hatt noen store avgjørelser å ta og mye planlegging å gjøre den siste tiden. 

Sorry I’m already taken by a smart and sexy october guy – and yes, he brougth me this shirt

Det har vært helt fantastisk å bo sammen denne året. Vi har lært så mye nytt om hverandre og vi har blitt et team som har jobbet sammen. Vi har vært to om alt og hjulpet hverandre i små og større vanskeligheter. Nå går vi inn i en ny virkelighet. Dette blir nytt for oss begge og noe vi forhåpentligvis vil vende oss til med tiden. Jeg er spent og litt redd, men har høye forhåpninger om at vi vil klare dette. 

Har dere noen erfaringer å dele blir jeg veldig glad for å høre. 

– Mathilde –

VIKTIGHETEN AV TRADISJONER

I går spurte broren min meg hvorfor tradisjoner er så viktig for meg, og det kunne jeg helt ærlig ikke svare på. Det er bare viktig for at jul skal bli jul. Jeg ser hva folk mener når de sier at det er vanskelig å skille en julefeiring fra en annen fordi de er så like, men det er da også litt av sjarmen. Jeg blir i alle fall veldig skuffet om en tradisjon blir bortglemt. 

Det aller fineste med tradisjoner er at de er forskjellige fra familie til familie og man kan alltids lage nye! Tradisjonene er den delen av jula som gjør en hver families julefeiring spesiell for akkurat dem. Bare tenk så morsomt det hadde vært å være flue på veggen i en helt fremmed families julefeiring! 

I går hadde vi en “vanlig” jul her hjemme med tradisjonene vel bevart. Det er litt deilig når jeg har vært så lenge hjemmefra å komme hjem og se at i alle fall julen er som før.

♥ Er tradisjoner viktig for deg?

– Mathilde – 

Facebook HER // Instagram HER // Bloglovin HER