EN VELDIG DÅRLIG IDÉ

….eller ikke?

Jeg har gjort ting litt annerledes den siste tiden og er ikke helt sikker på hva jeg synes om det. Jeg har skrevet en del om det tidligere, hvordan jeg har vært midt oppi en eksamen. Vi pleier å ha eksamen som vi jobber med i en måned før det ender i en mulig eksamen med fremlegg av praktisk arbeid. De oppgavene vi jobber med er gjerne arbeid som ville tatt år i det vanlige arbeidsliv og vi har til nå jobbet individuelt. Altså må vi gjøre alt et team ville gjort på ett år på en måned. Med andre ord: STRESS!

Vanligvis har jeg satt av så og si all tid til oppgaven når det står på som verst, men denne gangen var jeg ikke like lydig. Jeg elsker å være sosial og bruke tid sammen med venner og familie. Dette har vært noe jeg nedprioriterte ganske kraftig i for, kanskje mye fordi jeg bodde med Harsha og alltid hadde en venn å komme hjem til, men også mye fordi jeg ikke tåler å gjøre et halvgodt arbeid. Jeg er og blir en perfeksjonist. I år har vi enda mer å gjøre og som oftest ikke en uke en gang mellom hver eksamen. Jeg kan bare ikke gå rundt i min egen eksaoensboble og bare komme ut de få dagene mellom hver eksamen. Da hadde jeg blitt helt tullete og sikkert ganske deprimert. 

Det jeg har gjort er altså å sjonglere alt oppå hverandre. Lurt eller ikke? Når det har stått på har det vært veldig gøy, og også veldig herlig å sleppe litt på stresset. Men gud som jeg angret for noen dager siden! Jeg har jo måttet utsette en god del for å få tid til alt og alle og det hoper seg alltid opp mot slutten, men denne gangen var det helt ekstremt. 

Aldri i mitt liv har jeg sittet oppe til fire på natten for å få oppgaven ferdigstilt. Og det var ikke noe gøy kan jeg fortelle dere. Jeg hadde bare lyst til å bryte ut i gråt, og det gjorde jeg også til slutt. Med mangel på både vann, mat og søvn er det ikke lett å holde motet oppe. Men jeg ble da ferdig til slutt og fikk levert i tide. Da jeg kom hjem sov jeg noen timer før jeg tok meg en gåtur ute i det friske høstværet for å bli kvitt hodepinen. 

Jeg hadde bestemt meg, dette vare en veldig dårlig idé. Men i dag hadde jeg selve eksamenen og oppnådde beste karakter. HVA, er det mulig! Jeg kunne ikke stoppe å smile hele veien hjem. Jeg tuller ikke, for jeg prøvde faktisk, må ha sett ganske creepy ut. Så var det verdt det, er nå spørsmålet mitt. Jeg har jo hatt det veldig fint denne måneden med planer hver dag og masse tid med venner og familie. Ja, de siste dagene var helt grusomme, men det gikk jo bra til slutt. Jeg vil tross alt ikke se tilbake på studietiden og tenke at jeg ikke hadde det noe gøy og at eksamener var alt. 

Jeg tror nok jeg må finne en fin balanse mellom disse to. Jeg vil helst ikke sitte oppe halve natta igjen, men jeg vil heller ikke stenge meg inne. Jaja, jeg får et nytt forsøk allerede om en uke da får vi utdelt neste eksamen. Ønske meg lykke til da 😉 

​Bildet er forresten fra en veldig hyggelig kveld med de gode jentene Asta og Ella. Angrer definitivt ikke på den kvelden!

– Mathilde – 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg